www.havbruksstasjonen.no

Sterk tro på oppdrettstorsken

Audun Iversen

Øyvind J. Hansen har fulgt den norske oppdrettstorsken siden den første var rogn. Når femte generasjon nå er i ferd med å vokse seg stor, har Nofima-forskeren sterk tro på framtida for avl og oppdrett av norsk torsk.

Nofima har siden oppstarten i 2003 drevet Nasjonalt avlsprogram for torsk, med hovedbase på Kraknes utenfor Tromsø. Seniorforsker Atle Mortensen har fram til årsskiftet ledet programmet med stødig hånd, og med Øyvind J. Hansen med på laget hele veien. Da Mortensen ønsket å overlate ledelsen av torskeavlsprogrammet til yngre krefter, var Øyvind det opplagte valget. Siden nyttår har han hatt det forskningsfaglige ansvaret både for Nasjonalt avlsprogram for torsk og Senter for marin akvakultur – stedet der Nofima forsker på avl og oppdrett av ulike arter fra havet.

De første årene var det mest praktisk arbeid men etter hvert er det også blitt flere vitenskapelige artikler utløpt fra torskeavlsprogrammet.

Med seg på laget har han også en ledergruppe bestående av de erfarne forskerne Velmurugu Puvanendran, Lill-Heidi Johansen og Anne Kettunen. I tillegg har Senter for marin akvakultur særdeles dyktige teknikere som også har jobbet i programmet siden oppstarten.

Stoppet brått

Torsk er viktig for befolkningen langs Norskekysten, og det å få en stabil tilgang på torsk, har alltid vært en drøm. Derfor var det at norske myndigheter i 2002 besluttet å etablere et nasjonalt avlsprogram for torsk. Målet var å avle fram en oppdrettstorsk som har bedre vekstegenskaper enn villtorsk, og som har høyere resistens mot fiskesykdommer.

De første årene etter oppstarten, var trua på og forventningen til torskeoppdrett stor. På det meste var det 15 yngelanlegg for torsk rundt om i landet. Slaktevolumet på oppdrettstorsk var på det meste 19.000 tonn per år.  Den positive utviklingen stoppet imidlertid brått i 2008, og i 2014 var det slutt på kommersielt torskeoppdrett i Norge.

Det kunne stoppet der.

Øyvind J. Hansen er imidlertid både glad for og tilfreds med at de ansvarlige i Nærings- og fiskeridepartementet besluttet at avlsarbeidet på torsk skulle føres videre.

Satsing på kunnskap blir aldri feil. Jeg mener at slike langsiktige satsninger øker innovasjonshastigheten og sannsynligheten for implementering av ny kunnskap til industrielle aktører.  Denne satsningen har nå gitt en torsk som er bedre egnet i oppdrett.  For det å domestisere – gjøre husdyr av – nye fiskearter, tar tid. Erfaring fra andre arter viser at det tar gjerne opp mot 20 år å etablere kommersielt oppdrett av nye arter, sier torskeavlseksperten.

I dag er Nasjonal avlsstasjon for torsk det største og lengstlevende avlsprogram for marin fisk i verden.

Stor overlevelse etter utsett i sjø

Det er stille på «barnerommet» – startfôringsanlegget – på torskeavlsstasjonen på Kraknes utenfor Tromsø denne kalde vinterdagen i 2019. 296 kar, som hver kan inneholde 10.000 torskeyngel, er tømt, grundig rengjort og står nå for å tørke helt ut inntil neste generasjon oppdrettstorsk flytter inn i løpet av våren.

Mye sykdom har imidlertid forskerne fått bukt med gjennom avlsarbeidet.  Deformitet på torsk som har vokst opp i fangenskap, er redusert til et minimum. Og dødeligheten etter utsett i sjø er på rundt 16 prosent – litt bedre enn for oppdrettslaks. Det er imidlertid fortsatt en vei å gå før man er fornøyd.

De startet på «generasjon 0». I dag svømmer femte generasjon oppdrettstorsk rundt i sjøanlegget i Røsneshamn på Ringvassøy utenfor Kvaløy. Her holdes torsken til den er kjønnsmoden. Etter 21 måneder i sjø, er oppdrettsfisken rundt tre kilo, og slaktemoden på et tidspunkt når markedet suger etter den ettertraktede norske torsken.

Langt bedre utgangspunkt

De beste individene i generasjonen, fraktes tilbake til landanlegget på Kraknes for å bli opphav til nye generasjoner.

Nofima har avlsmateriale fra 600 familier. Materiale fra vel 200 familier brukes per generasjon.

Forbedringene som gjennom 15 år er gjort, både avlsmessig og produksjonsmessig, gjør at torskeoppdrettere nå har et langt bedre utgangspunkt for sin produksjon enn de hadde tidligere. Det gir økt forutsigbarhet i produksjonen, og økte muligheter for å oppnå lønnsomhet i oppdrettet.

Steg for steg

Han ser imidlertid ikke for seg noen bonanza i torskeoppdrett med det aller første. Til tross for svært gode avlsresultater, både når det kommer til sykdom og overlevelse, er det ikke mer enn tre-fire aktører som har turt å gi seg i kast med kommersielt oppdrett av torsk igjen – og da i form av små pilotvirksomheter.

I motsetning til sine villfangede artsfrender, er oppdrettstorsken ikke kresen i matveien. Parallelt med avlsarbeidet, har også utvikling av fôr til marine arter pågått.

Høy pris

Avlsarbeidet i Nofima-regi er på langt nær brakt til ende. Nasjonalt avlsprogram for torsk vil fortsette prosessen med å gjøre den atlantiske torsken til et robust «husdyr». På sikt er det imidlertid meningen at kommersielle aktører skal overta produksjon og leveranse av yngel til oppdrettere.

I mellomtiden er han fiskeselger én gang i året, når utslakt foregår i sjøanlegget.

Flere arter – mange prosjekter

Avl på rognkjeks har allerede kommet langt på avlsstasjonen til Nofima. I framtida kan torsken og rognkjeksen få selskap av flere ulike marine arter.

I årene etter at torskeoppdrettsaktørene forsvant fortsatte Nofima å avle videre på oppdrettstorsken.  Fagmiljøet på torskeavlsstasjonen har imidlertid også benyttet den unike kunnskapen og infrastrukturen til andre formål. Senter for marin akvakultur har som formål bruke kunnskapen fra avlsprogrammet for torsk til å bidra til kunnskap om marine arter i oppdrett og har konsesjoner for flere marine arter.

På avlsstasjonen han leder, er familiematerialet til rognkjeksen allerede rikt. Arbeidet med å avle fram en frisk, robust og passe sulten lusespiser til bruk i lakseoppdrett, har foregått i samarbeid med industrielle aktører i mange år – og begynner også å gi gode resultater.

Bruk av ultralyd til kjønnsbestemming er standard rutine i avlsprogrammet for torsk for å få riktig balanse mellom kjønnene hos utvalgt torsk. Ved hjelp av ultralyd kan fisken kjønnsbestemmes uten at den avlives. Før jul ble Hansen derfor invitert av forskere ved Universitetet i Tromsø til å bruke ultralyd for å kjønnsbestemme polartorsk som skulle bruke disse i et råoljeeksponeringsforsøk. 

Tekst: Anne-May Johansen, Nofima